Andre trossamfunn
Norge har i dag mange tros- og livssyn. Gravferdsritualene er svært forskjellige og påvirkes også av tradisjoner.
Vi har lang erfaring med å tilrettelegge seremonier med ulikt religiøst innhold. Det er svært viktig for oss at gravferden skjer i tråd med avdødes livssyn og pårørendes ønsker.
Muslimsk seremoni
Tanken om en ytre renselse, som bilde på en indre forberedelse til møtet med Allah, er klart formulert i Koranen. Kravet om renhet gjelder både i livet og i døden. Ofte sørger familien selv for rituell vask av den døde.
Den døde skal begraves så raskt som mulig etter at dødsfallet har funnet sted, det vil vanligvis si i løpet av en dag eller to. Under en muslimsk gravferdsseremoni overlates avdøde til Allah, og det er ikke god tone å gi høylytt uttrykk for sorg. Muslimer kler seg vanligvis i hvitt ved gravferd.
Hovedtrekk i muslimsk seremoni ved dødsfall
- Vaskeseremoni – rituell og grundig vask, avsluttes med parfymering
- Avdøde svøpes i hvit bomull og legges i kiste – rituell svøp med føringer for kvinner og menn
- Eventuell syning i nøytralt kapell, i hjemmet eller i moské
- Gravferdsseremoni med gravferdsbønn, ledet av imamen eller en av familiens menn. I moské eller livssynsåpent seremonirom.
- Kisten føres til gravplassen. Familie og venner bærer kisten med avdøde. Gravlegging med ansiktet vendt mot Mekka
- I Oslo er en parsell på Alfaset gravlund holdt av til muslimske graver. Wang begravelsesbyrå kan informere om alternative gravplasser
- Normalt er det bare menn som følger kisten helt frem til graven
- Graven graves igjen så snart som mulig. Ofte gjør familien dette selv
Katolsk seremoni
Ved begravelsen overlater Kirken den døde i Skaperens hender og ber om Jesu død og oppstandelse må fullbyrdes i det mennesket som Gud har skapt i sitt bilde og bestemt til evig liv. Gudtjenesten er en forbønn for den døde og en påminnelse for de levende om vår kristne forvissning: at døden allerede er beseiret.
En katolsk begravelse finner helst sted under en Rekviem-messe, alternativt gjennomføres en enklere seremoni uten messe. Prestens preken er ikke en lovprising av avdøde, men en forkynning av det håp som bygger på Oppstandelsen.
Gangen i en katolsk seremoni
- Kisten står i kirken, påskelyset (symbolet på Kristi oppstandelse) brenner
- Inngangsvers: Requiem aeternam dona eis Domine, et lux perpetua luceat eis (Evig hvile, gi dem, Herre, og la det varige lys skinne for dem)
- Vers fra Davids salmer
- Kyrie, eleison (Herre, miskunne deg)
- Oratio/kollektbønn
- Lesninger fra Bibelen
- Graduale – sang mellom lesninger
- Prefasjonen – lovprisningsbønnen
- Fader Vår
- Hymne etter familiens ønske
- Presten leser bønn og stenker kisten med vievann. Røkelse tennes
- Kisten bæres ut til gregoriansk sang (englene bes føre den døde til paradiset)
- Ved bisettelse følger jordpåkastelse etter prestens bønn
Ved begravelse velsignes kisten ved gravplassen – presten stenker kisten med vievann og røkelse tennes før jordpåkastelse.