Salmedikter, forfatter og prest Eyvind Skeie skriver i sin blogg 17.11.2008 på www.eyvindskeie.no:

“Min egen død
. Gjennom media støter jeg av og til  på oppfordringer til å begynne å tenke på min egen død og begravelse, og at jeg kanskje vil vurdere å få min aske spredt for vinden et sted i det norske høyfjell, som gjengis over to hele sider.
Men dette vil jeg ikke.

Jeg vil ikke planlegge min egen begravelse, fordi jeg i det hele tatt ikke vil pålegge mine pårørende noe som helst i forhold til hvordan de skal sørge over meg. Deres sorg er deres, og jeg vil ikke instruere dem om hvordan de skal sørge når jeg har gått bort. Det får være nok at jeg har gitt dem mine ønsker og befalinger mens jeg var i levende live.

I min begravelse skal det ikke være “jeg” som sørger, ved at denne begravelsen blir en slags fortsettelse av mine følelser i møte med det absolutte.

Jeg vil i det hele tatt ikke minnes på min måte i begravelsen, men på deres måte, de jeg har stått nær og kanskje betydd noe for.
Mine pårørende skal gjøre akkurat hva de vil når jeg er borte. Det kommer ikke til å finnes en papirlapp med instruksjoner. Bare så det er sagt.”